Med ųkt levealder vil eldre mennesker utgjųre en stadig stųrre del av pasientene som ųnsker tannlegebehandling. En tannlege er tjent med å vęre klar over dette og vęre bevisst på de spesielle behov eller problemer denne pasientgruppen har.
Tannlegebehandling har endret seg fra den gamle tanken som var å fikse utslitte tenner der mulig og fjerne de tennene som det ikke var håp for, til nå å fokusere på at tannråte og sykdommer i gommer og tannkjųtt er mulig å forebygge, og at alle ideelt sett kan ha sine egne tenner livet ut. For noen generasjoner siden var det en vanlig holdning at tenner ikke var noe annet en kilde til problemer, og at de helst burde fjernes og erstattes med tannproteser. I dag vet vi at dette ikke er riktig, fordi tap av tenner fųrer til svakere benfeste for tannprotesene som fųlge av en gradvis resorpsjon. Dette betyr at benstrukturene i kjeven som fungerer som feste for tennene, gradvis forsvinner etter fjerning av tenner. En konsekvens av dette, er at det etter en del år kan forekomme at det ikke lenger vil vęre mulig å feste tannimplantater og/eller tannproteser.

Tannleger står derfor ofte ovenfor et dilemma i behandlingen av eldre pasienter, ved at det generellt sett er best å bevare hver eneste tann, men samtidig vil pasientens toleranse ovenfor kompiserte eller tidkrevende behandlinger reduseres. For eksempel kan gjenoppbyggingen av en ųdelagt tann fųrst innebęre rotkanalterapi og deretter å bygge opp feste og krone. Rotkanalterapi er mųysommelig og tidkrevende til og med i de beste tilfeller, og kan ofte vęre komplisert hos eldre pasienter med med kalkfyllte og blokkerte kanaler som kan vęre vanskelige å få åpnet og renset skikkelig. Bare rotkanalbehandlingen alene kan kreve flere tidkrevende tannlegebesųk, i tillegg kommer flere behandlinger for å bygge opp fundament og krone. Av hensyn til dette kan av og til tannlegen og pasienten bli enige om en enklere behandling og fjerne tannen.

Kostnadene ved tannlegebehandling og tannlege priser vil vęre stųrre jo mer kompliserte og tidkrevende behandlingene er. Dette kan også begrense eldre pasienters mulighet til å motta behandling. Pasienten kan vęre en pensjonert forretningsmann, som har råd til og ųnsker de beste behandlingsalternativene, eller en pensjonist med begrensede ųkonomiske midler. I hvilken grad pasienter over 50 ųnsker å bruke penger på sine tenner varierer mye. Forhold som om personen har forsikring eller ikke, samt andre personlige omstendigheter spiller inn. Det er derfor viktig at både tannlegen og pasienten vurderer de ųkonomiske forhold ved behandlingen.

Pasienter over 50 har i mange tilfeller ett eller flere helsemessige problemer eller er under medisinsk behandling for å forebygge problemer. Lidelse som hųyt blodtrykk, diabetes, tilfeller av reumatisk feber og hjerteklaffproteser må vęre med i vurderingen ved behandling. Det kan vęre ekstra behov for antibiotika ved omfattende tannlegebehandlinger eller spesielle tiltak for å forhindre blųdninger. Det er viktig for tannlegen å ha en fullstendig og oppdatert medisinsk historikk ved behandling av eldre pasienter, av og til vil det også vęre nųdvendig å konsultere med pasientens lege.

Sykdommer i gommene er veldig vanlig hos voksne, fra en mild betennelse i tannkjųttet med få eller ingen synlige symptomer, til mer alvorlige sykdommer med dannelse av hulrom, krymping og tap av gomvev og dertil fųlgende lųsning av tenner (periodontitis). Når en gomlidelse har nådd dette stadiet er det ofte vanskelig å reversere prosessen, det vil vęre nųdvendig med lange ųkter med skalering og polering av tennene, kirurgisk fjerning av lųst tannkjųtt, og ekstrem god munnhygene, for å redusere den skadelige bakteriekulturen i munnen. Sykdommer i gommene er progressive og er vanligvis en fųlge av for dårlig munnhygene gjennom mange år. Det er derfor er det sannsynlig at mange over 50 år har dette, og det  skaper ofte et dilemma om man skal forsųke å redde tennene eller ikke. En annen faktor som bųr taes i betrakting er ny kunnskap som viser en sammenheng mellom dårlig gomhelse og hjerte- karsykdommer. Det er vist at mennesker med gomsykdommer har en ųkt risiko for å få blokkerte arterier og hjerteproblemer.

I tilfeller der hvor tenner har blitt fjernet på et tidlig stadium i livet (sęrlig hvis det gjelder mange tenner) kan det veldig ofte har forekommet vesentlig benresorpsjon i kjeven. Dette kan resultere i at det ikke er nok ben igjen til at tannimplantater er mulig. Enkelte tannlegeklinikker vil nekte å sette inn implantater hos eldre pasienter på grunn av sannsynligheten for manglende benfeste.

Pasienter over 50 kan vęre mer krevende med hensyn på deres egne forventninger til tannlegebehandling, spesiellt gjelder dette utseende. Selv om de ikke innrųmmer det, er menn er ofte like opptatt av utseende som kvinner, og forventer i hemmelighet at en dyr bro vil gjųre at de ser yngre ut. En tannelge må vęre nųye med å forklare begrensningene på hva som er mulig og gi råd om hvilken kosmetisk behandling som vil passe den enkelte pasient best fųr behandlingen starter. Pasienten kan ųnske kritthvite kroner på fortennene, samtidig som tannlegen vet at dette vil gjųre kronene for dominerende og gi et kunstig utseende.

Eldre pasienter vil derfor av forskjellige grunner kunne by på en del utfordringer for tannlegen. Det kan vęre vanskelig å kunne mųte til behandlingen, og de vil kunne ha behov for hjelp for å kunne komme til behandling, behandling hjemme kan også forekomme. De kan ha fysiske lidelser, som reumatisme eller slag som gjųr det vanskelig for dem å gå, eller ha mentale lidelser som Alzheimer som gjųr kommunikasjon mer komplisert. Tannlegens plikt er å hjelpe pasienten uansett alder, men det å vęre klar over vanlige problemer gjųr det enklere for både pasient og tannlege.